Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Trondhjem, 3. oktober 1883
Disse første dager av oktober med klar luft, blå himmel; kalde og dog så rike på sol! Løvet på trærne glimrer i alle farger, fra høyrødt like ned til det blekeste gult, og innimellom blanding av brunt. Når solen vimrende skinner hen over det, glitrer det som et broket fargehav. Naturen viser de fineste fargeavskygninger. Slik en fargeprakt! Det er som en drøm om Aladdins tryllehave, et féaktig flimrende gullhav! Det er kaldt! Høstsol kan aldri bli sommersol! Og dette gule løv! Gult er falskhetens farge. Høstløvet har sveket de løfter, vårens friske skudd og løvsprett gav oss. Når jeg ser disse gule blader, er det som en uendelighet av bleknede håp våren og sommeren skjenket, men som høsten glemte. Vårens håp er falmet til høstens minne, minnene om hva som svant.
Det blir tungt å leve bare på minnene.
Ett vårlig skudd fremfor høstens fargeprakt i deres uendelige fagerhet!
Høsten tykkes meg alltid kun som forberedelsen til vinteren.